Tittel: «Under lønnetreet»
Høsten hadde malt landskapet i rødgylne toner. Luften var skarp og ren, og bakken knaste under støvlene til Ingrid der hun gikk gjennom eplehagen, innhyllet i en tykk ullgenser og skjerf. Hun hadde alltid elsket denne tiden av året, da verden luktet av fuktig jord, modne frukter og løv som visnet med verdighet.
Hun hadde kommet til hytta alene, trodde hun. Men da hun åpnet døra til vedskjulet for å hente mer ved, sto han der.
Jonas.
De hadde ikke sett hverandre siden midsommer, da blikket hans hadde hvilt ett sekund for lenge på henne over bålet. Nå så han ut som han hørte hjemme i naturen, med grove hender, bustete skjegg og varme øyne som fikk henne til å glemme kulda. Han sa ikke noe, bare så på henne — og så lo han lavt.
«Jeg visste du ville komme hit,» sa han, og stemmen var dypere enn hun husket.
Hun burde sagt noe, noe vittig eller fornuftig. I stedet tok hun et skritt nærmere. Varmen i skjulet kom ikke fra veden.
**
Senere lå de under lønnetreet bak hytta, på et pledd hun hadde funnet i kista under senga. Løvet danset sakte rundt dem, som om naturen selv holdt pusten.
Han strøk fingertuppene over den bare huden ved halsgropen hennes, sakte, utforskende. Genseren hadde glidd av, sammen med tid og forbehold. Alt var farger og berøring nå. Hendene hans visste akkurat hvor de skulle, og hun åpnet seg for ham som et tre som gir etter for vinden — villig, men urokkelig i røttene.
Han kysset henne nedover brystet, sakte, med leppene først, tungen deretter, og hun stønnet svakt, lyden druknet i suset fra trærne. Under høstløvet fant de rytmen sammen, kropp mot kropp, pust mot pust. Han tok seg tid, som om hver bevegelse var et dikt til årstiden, til henne.
Da hun nådde klimaks, var det som om vinden stilnet et øyeblikk.
**
Senere lå hun inntil ham, hodet på brystet hans. Hun kjente hjerteslagene hans, tunge og rolige, som tikkende bekreftelser.
«Blir du her i natt?» hvisket hun.
Han svarte ikke med ord, men trakk teppet tettere omkring dem og kysset henne i håret.
Og slik sovnet de, under det siste lønneløvet, med høsten som vitne.